Gjennom storm og savanne

Uke to på tur. (Foto: Margit Elise Almendingen).

Det var endelig duket for vår egen tur, nemlig egenferden. Det var nå muligheten var og man måtte jo bare benytte seg av at man kunne være ute i to uker på vinteren midt i vårsemestret! Det var ingen tvil om at det var mye planlegging rundt en slik tur for at all logistikk skulle gå opp med mat, transport, været og at vi som ble en familie på fire skulle nå fristen vi hadde før påske.

Vi skulle gå ifra Oppdal, gjennom Dovrefjell deretter skulle vi traske inn gjennom Rondane en ukes tur før vi kom til endepunktet Høvringen. Dette var en nordisk fjellskitur som skulle fullføres uten å være i skredterreng. En slik tur strekker seg over variert terreng, været endrer seg også og i tillegg hadde vi minimalt av dekning i fjellheimene som en faktor. Siden vi hadde ganske røft vær kunne sikten forsvinne helt enkelte ganger. Det var derfor vi hadde jobbet i forkant og aktivt orienterte oss igjennom dalene for å kunne ta de beste veivalgene. Det er ikke alltid at terrenget stemmer så godt overens med hvordan man ser det på kartet. Det har mye å si om hvordan snøen har lagt seg med hjelp av vinden. Selv om det ikke er like relevant til denne turen er ALPTRUTh en vurderingsmodel som man kan ta utgangspunkt i når man skal ferdes på snø i ulikt terreng.

"Skredet vet ikke at du er ekspert"

ALPTRUTh
Det finnes to ulike skredulykker, de som ikke vet, og de som vet at de befinner seg i skredfarlig terreng. Ved å kunne ulike modeler som får oss til å tenke mere realistisk eller bli mer oppmerksom på hvordan forholdene er ute kan redde liv. Vi er alle dessverre med i et pysologisk spill imot oss selv. Vi overvurderer vår evne til å ta avgjørelser ofte på for liten kunnskap i terrenget vi beveger oss i. Vi sier til oss selv at andre har jo gått her, vi har vært her mange ganger før. Det vi glemmer å si til oss selv er at ingen dag er lik, og vi vet aldri hvordan snøen er overalt. Derfor kan man ta forholdsregel som ALPTRUTh.

ALPTRUTh står som forkortelse for punktene under:

• Avalanches
• Loading
• Path
• Terrain Trap
• Rating
• Unstable snow
• Thaw

Eirik som har kommet ut av Rondane. (Foto: Margit Elise Almendingen).

Som Andre Rochs sa "Skredet vet ikke at du er ekspert" (Andre Rochs, i Tremper, 2008). Det han mener er at selv om du kan mye så er det opp til oss som mennesker å tenke at naturen er slik den er og der er vårt aktive valg å bevege oss inn i skredterreng. Naturen tar ikke hensyn til at du har prøvd å tatt gode avgjørelser hvis du har tatt feil på marginen du burde ha. Men med denne modellen kan man spørre seg selv om disse spørsmålene.

• Har det gått ferske skred innen siste 48 timer?
• Har det kommet nedbør i form av snø, regn eller vindtransport i løpet av de siste 48 timer?
• Befinner du deg i et utløpsområde for skred (skredbane)?
• Er det terrengfeller i området du ferdes i?
• Er det faregrad 3 eller høyere?
• Er tegn på ustabil snø? Hører du drønn i snødekket? Ser du sprekkedannelser i snødekket?
• Har det vært nylig temperatursigning i form av sol, regn eller oppvarming opp mot 0°C?(ALPTRUTh (Mc Cammon & Hägeli, 2005).

Avaluator Trip planner
Det finnes en enklere metode å bruke ALPTRUTh selv om man ikke har så mye snøkunnskaper og det er gjennom Avaluator trip planner. Vi har noe lignende i Norge og det er skredkortet, men denne fungerer litt annerledes. Ved å bruke verktøyet får man en anbefaling om hvor stor forsiktighet man burde ta i forhold til skredfaren og terrenget. Hvis det er lav skredfare med terrengklassifisering 1. blir man anbefalt til å bruke normal forsiktighet. Ved moderat skredfare og utfordrende terreng anbefales ekstra forsiktighet. Dersom det er stor skredfare og komplekst terreng anbefales det å ikke gjennomføre turen (Hägeli et al., 2006).

Figur 1. (Kananaski trail, 2019).

Avsluttning/Oppsumering
Selv om man går en tur i nordisk ferdselsånd er det lurt å ha slike modeller i bakhodet slik at man kan oppdage hvis snøen viser tydelig tegn på ustabilitet og man burde være ekstra konservativ i valg av rute. Når man er på en slik tur kan man heller ikke sjekke Yr, varsom eller regobs for å skaffe informasjon, det eneste man kan gjøre et å følge med på været, snøen og andre tegn man kan få gjennom å vandre på snøen. Hvis man er oppmerksom kan man både merke forskjeller slik at man kan gå enklere med pulk på lett snø enn å oppsøke en halv meter med villsnø f.eks. ALPTRUTh er en god vurderingsmodell og flott om man bruker den, men det er viktig å fortsatt ta en avgjørelse på hva man funnet ut av og ikke gå i de menneskelige faktorene som pudder/toppblindhet.

Skredet går ikke lengre en livet. (Foto: Lina Nygård).

Referanser

Hägeli, P., McCammon, I., Jamieson, B., Israelson, C. & Statham, G. (2006). The avaluator – A Canadian Rule-Based Avalanche decision support tool for amateur recreationists. Telluride, CO: Snow Science Workshop. Leisure Sciences, 32; 453-469.

Figur 1. https://kananaskistrails.com/avaluator/

Kananaski trails. (27.05.19). How to use the Avaluator to reduce avalanche risk. Hentet fra: 

McCammon, I. & Hägeli, P. (2005). Description and evaluation of existing European decision-making support schemes for recreational backcountry travelers. Canadian Avalanche Association

Tremper, B. (2008). Staying Alive In Avalanche Terrain, second edition. Seattle, WA: The Mountaineers Books.