41 Fjellski & 1 miniski
 |
| Heldigvis medvind! (Foto: Margit Elise Almendingen). |
Da var det klar for turen som har skapt mest rykter blant friluftsliv studenter her i Sogndal. Den beryktede Hemsedal fjellskituren. Noen gruer seg siden det er dårlig dekning og andre med tanke på temperaturer ned til -30 celsius, det skulle vise seg at temperaturen ikke ble problemet vi møte. Ved å oppsummere turen kort så startet den ved Breistølen med 21 studenter og 40 ski, hvis du gjør regnestykket viser det til tre timers lunsj og øving på stormoppsett, til en ny bussen med det manglende skiparet ankom. Det skulle vise seg at de timene med øvingen kom til å komme godt til nytte. På fem dager ble det to stormer med vindstyrker over 20m/s. Heldigvis fikk vi hovedsaklig medvind og de med god gli brukte nesten ingen krefter fra teltleir 2-3.
Når man legger ut på nordisk skitur skulle man ikke tro at utfallet ved å gå på do skulle resultere i en knekt ski, den blir kreativt laget til en miniski. Med upåklagelig god stemning i klassen til tross for div. sykdom, utfordrende vær og kreative løsninger skulle ikke tre knekte teltstenger stoppe oss på morgenkvisten før frokost heller. Med snøhule bygging i verdensklasse og "Instagramfame" fra danske skiturister i Hemsedals alpinbakker midt i vinterferien med pulk, endte turen med 21 studenter og 41 fjellski + en miniski. Gjennom denne turen har vi forflyttet oss i varierende sikt og værforhold, dette innlegget blir derfor å handle om orientering på vinterfjellet.
 |
| Bruk formasjoner i terrenget for å orientere (Foto: Margit Elise Almendingen) |
Navigering på vinterfjellet er ikke alltid like lett når alt bare er hvit, du vet ikke hva som er opp eller ned. Heller ikke om du faller utenfor en skavl 5 meter foran deg. Heldigvis er det flere måter å komme seg fremover på dager som dette, den viktigste resursen man har er bruken av kart og kompass. Vi som mennesker kan gjøre feil, spesielt når man ikke har noen form for tydelig terreng, overskuddet er tomt og alt man vil er å krype inn i soveposen. Da kan man bruke ulike metoder når man er på tur med andre for å luke bort slike feiltakelser og forberede seg selv og gruppen mentalt.
Forflytning under krevende værforhold
Ting tar lengre tid i dårligere vær, det handler om alt fra å motivere seg til å gå ut fra teltet til å få på seg votten. Med sterk vind gir dette dårligere balanse og tung oppakning kan føre til mange velt. Med whiteout kommer det ofte en del snø, den gjør det tyngre å bevege seg fremover. Det samme gjelder med vanskelig føre, for det krever bedre ski ferdigheter. Veien til utmattelse er også kortere når det er dårlig vær, det er på grunn av at det krever mer energi til å konsentrere seg om orienteringen, men også for å bevege seg og holde varmen (Horgen, 2010, s.165).
IKKE TROSS VÆRET!
Orientering er til for å bevege seg hensiktsmessig, men også for å være i stand til å gjøre våkne veivalg underveis, blant annet med tanke på snøskred. Snøen visker ut alle gode holdepunkter og dekker landskapet som gjør det enda vanskeligere. Det er lurt å ha øvd på orienteringen mens det er sommer og høst først. Det er kun en måte å bli god på å bruke kart og kompass, nemlig ved å være ute i terrenget. På den måten orienterer man seg selv, klarer så å sammenligne det man ser på kartet med det terrenget som er ute i naturen.
Utstyr
Det enkle er ofte det beste, GPS-en kan svikte enten i teknologi eller med at batteriene går tomme. Det anbefales å bruke kart og bare medbringe GPS-en som et hjelpemiddel for bekreftelse (Nordahl, 2016, s.16). Vi trenger masse øvelse på å bruke kartet og klare å tyde det. Kart med målestokken 1:50 000 (M711) er dem man bruker mest og trenger når man skal ferdes langt. Speilkompasset med klinometer er viktig for å kunne finne himmelretningen, gå kompasskurs og måle lengde og bratthet i terrenget. En kartmappe reduserer slitasje på selve kartet og holder det tørt når det er nedbør. Ved å ha med seg en blyant kan man bruke den til krysspeiling og nedskrive kartreferanser (Horgen, 2010, s.173).
Kartet og lendet
For å orientere seg er kartet desidert viktigst for å kunne se terrenget rundt seg fra et fugleperspektiv. for å orientere seg selv og skape god kartkontakt kan man stille disse spørsmålene:
 |
| Det er viktig med en god lunsj, lavt blodsukker fører ofte til dårligere avgjørelser (Foto: Margit Elise Almendingen). |
Det enkle er ofte det beste, GPS-en kan svikte enten i teknologi eller med at batteriene går tomme. Det anbefales å bruke kart og bare medbringe GPS-en som et hjelpemiddel for bekreftelse (Nordahl, 2016, s.16). Vi trenger masse øvelse på å bruke kartet og klare å tyde det. Kart med målestokken 1:50 000 (M711) er dem man bruker mest og trenger når man skal ferdes langt. Speilkompasset med klinometer er viktig for å kunne finne himmelretningen, gå kompasskurs og måle lengde og bratthet i terrenget. En kartmappe reduserer slitasje på selve kartet og holder det tørt når det er nedbør. Ved å ha med seg en blyant kan man bruke den til krysspeiling og nedskrive kartreferanser (Horgen, 2010, s.173).
Kartet og lendet
For å orientere seg er kartet desidert viktigst for å kunne se terrenget rundt seg fra et fugleperspektiv. for å orientere seg selv og skape god kartkontakt kan man stille disse spørsmålene:
- Hvilken høyde er der vi har framfor oss?
- Hvordan er den avtegnet på kartet?
- Hvordan gjengis høydeforskjeller på kartet?
- Hvordan er høydens bratte og slake partier gjengitt på kartet?
- Hvor er vi nå?
- Hva ser vi rundt oss?
- Hvordan er virkelighetens avstander gjengitt på kartet?
 |
| Over store avstander kan man bruke holdingspunkter (Foto: Margit Elise Almendingen). |
Holdepunkt, ledelinjer og fanglinjer
For å forflytte seg mer effektivt kan man lese terrenget framover og se for seg terrengformasjoner ved å se på kartet, da vil man oppleve mer flyt i forflytningen isteden for å stoppe opp hver 100 meter for å orientere på nytt. Holdepunkt kan være tydelige terrengformasjoner man ser på kartet og i terrenget. Ledelinjer er naturlige ledelinjer som daler, vann, fjellformasjoner og høydekvoter. Vi har også menneskeskapte ledelinjer som kraftlinjer, veier ,rør osv. Dette er tydelige tegn som man kan følge. Fanglinjer er tydelige tegn på hvor langt vi har kommet og om vi har kommet rett, det kan være en hytte eller en bratt skråning (Horgen, 2010, s.178).
Selv i grupper er det mulig å gå feil selv om man orienterer underveis. Spesielt hvis det begynner å bli dårligere sikt burde man ta ut en kompasskurs. Da sikrer man seg at man går i riktig retning, man burde da holde styr på lang tid man har brukt samt hvor mange høydemeter man har beveget seg opp eller ned. Det som er viktig med kompasskurs er at man må vite hvor man er når man tar den ut (Horgen, 2010, s.176).
Rutevalg
Det er primært to faktorer vi må ta hensyn til ved rutevalg. Det er sikkerhet og overskudd. Ved rutevalg er målet å komme seg fram på den mest energisparende måten i vinterfjellet. Det kan man gjøre ved å runde og holde høyde. Det gjør at man holder skisporet mest hensiktsmessig for gruppen slik at man bevarer overskuddet.
Når sikten blir dårlig og man går på kompasskurs burde man gjøre det i korte strekk av gangen. veldig få klarer å gå kompasskurs uten at det blir avvik som bare blir større. Derfor burde man dele opp strekningen og bruke fanglinjer og fasteholdepunkt underveis. Ta også tiden på hvor lenge man går eller tell stavisett (Horgen, 2010, s.191).
Når man er på tur sammen som en gruppe og orienterer seg er det viktig man minner seg selv på at det er et kollektivt ansvar å følge med på hvor man er på kartet, stille spørsmål hvis man er usikker og ta ut kompasskurs slik at man kan ta bort enkle feil man gjør som individ. Som gruppe på vinterfjellet skal vi støtte hverandre og sammen unngå å falle inn i feller. Det må ikke bli en falsk trygghet å gå i grupper, men ved å ha en åpen dialog og samarbeide godt skal det skape en god trygghet.
Selv i grupper er det mulig å gå feil selv om man orienterer underveis. Spesielt hvis det begynner å bli dårligere sikt burde man ta ut en kompasskurs. Da sikrer man seg at man går i riktig retning, man burde da holde styr på lang tid man har brukt samt hvor mange høydemeter man har beveget seg opp eller ned. Det som er viktig med kompasskurs er at man må vite hvor man er når man tar den ut (Horgen, 2010, s.176).
Rutevalg
Det er primært to faktorer vi må ta hensyn til ved rutevalg. Det er sikkerhet og overskudd. Ved rutevalg er målet å komme seg fram på den mest energisparende måten i vinterfjellet. Det kan man gjøre ved å runde og holde høyde. Det gjør at man holder skisporet mest hensiktsmessig for gruppen slik at man bevarer overskuddet.
Når sikten blir dårlig og man går på kompasskurs burde man gjøre det i korte strekk av gangen. veldig få klarer å gå kompasskurs uten at det blir avvik som bare blir større. Derfor burde man dele opp strekningen og bruke fanglinjer og fasteholdepunkt underveis. Ta også tiden på hvor lenge man går eller tell stavisett (Horgen, 2010, s.191).
Når man er på tur sammen som en gruppe og orienterer seg er det viktig man minner seg selv på at det er et kollektivt ansvar å følge med på hvor man er på kartet, stille spørsmål hvis man er usikker og ta ut kompasskurs slik at man kan ta bort enkle feil man gjør som individ. Som gruppe på vinterfjellet skal vi støtte hverandre og sammen unngå å falle inn i feller. Det må ikke bli en falsk trygghet å gå i grupper, men ved å ha en åpen dialog og samarbeide godt skal det skape en god trygghet.
·
 |
| Som gruppe kan vi hjelpe hverandre (Foto: Espen Hermansen). |
Horgen, A & Unsgård, J. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforl.
Nordahl, E & Sande, E. (2016). Trygge toppturer. Oslo: Fri flyt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar