Førstehjelp på vinterfjellet- Frostskader
 |
| Klar himmel og vind er kalde dager. (Foto: Margit Elise Almendingen). |
Hva er førstehjelp og frostskader?
Førstehjelp er omsorg og livreddende medisinske hjelpetiltak, ved akutt
sykdom eller skade. Dette er noe alle kan gjøre, førstehjelp blir gitt av de
menneskene som er i nærheten av vedkommende som trenger hjelp. Ved å ta et
førstehjelpskurs er man mye mer beredt på hva man kan komme borti, alt fra
slag, hjertestans, blødninger osv. Når man er på tur er man som oftest litt borte fra folk flest og hvis noe
skjer er det stor sannsynlighet for at man selv er den som må kunne førstehjelp
for å kunne hjelpe.
Ved å være ute på vinterstid er det ofte kaldt, da er vi omringet av en fare vi ikke tenker så mye på. I verste fall kan det føre til fatale konsekvenser. I dette innlegget skal jeg ta for meg frostskader og hvilke symptomer og behandlingsformer som kan brukes. En enkel regel når man kommer i en situasjon der man må yte førstehjelp er å se-tenke-handle:
- Se: vær rolig, forsøk å få oversikt over situasjonen.
- Tenke: hva skjedde, hvilke skader er det? Kan vi behandle dette på egen hånd?
- Handle: er dere flere på tur er det viktig at en tar ledelsen raskt og forteller de andre hva som skal gjøres. Pass på at alle bidrar, og at de som har gode forslag til løsning, blir hørt underveis (Speidersport, førstehjelp, 2018).
Mobiltelefonen kan være et livsviktig redskap i enkelte situasjoner, den kan derfor ivareta sikkerheten. Det er da viktig å huske å ha nok strøm til å bruke den. Ha mobilen i sekken avskrudd med en ullsokk på, da holder batteriet lengre og du har strøm når man trenger det. På vinterstid kan det være en god ide å ha den nært kroppen, slik at den får kroppsvarme. Ha et fast sted til førstehjelppakken. Uhell og skader oppstår fort, det er derfor lurt å ha førstehjelpsutstyret lett tilgjengelig. En god regel er å ha det i topplokket på ryggsekken (Speidersport, førstehjelp, 2018).
 |
| Røde kinn er tegn på god blodtilstrømning. (Foto: Margit Elise Almendingen) |
Hva er en frostskade
Ved en frostskade danner det seg iskrystaller som ødelegger cellene og
de små blodårene i huden. Det fører til at blodforsyningen til huden stopper,
og det oppstår ofte varige «hvite» flekker i huden (Speidersport, 2018). Lokale
frostskader klassifiseres etter alvorlighetsgrad. 1. og 2. grad er overfladiske
skader, mens 3. og 4. grad er dype frostskader som ikke bare rammer huden med
dypere vev. Skiløpere, turgåere, ski-kitere osv. er utsatt i sterk kulde og
vind. Skader på ekstremitetene er vanligst og hender og føtter står for 90% av
alle frostskader. Ører, nese og kinn og penis er også utsatt (NHI, 2018).
 | |
|
Det er lett å unngå frostskader hvis man er forberedt og passer på
hverandre på tur. Frostskader er ikke livstruende hvis de blir behandlet
riktig, men det vil føre til redusert blodforsyning og kan fort utvikle seg til
det verre hvis det ikke gjøres noen tiltak (Speidersport, 2018). Det er noen
tips som kan være lure å kjenne til for å forebygge skader og unngå å evakuere.
- Ikke vask ansiktet før du går ut i kulden, kroppen lager et eget fettlag som beskytter mot omgivelsene. Smør heller huden inn med fet krem kvelden før du skal ut.
- Skift klær hvis de blir fuktige av svette eller annet. Spesielt utsatte områder som føtter, hender og ansikt.
- Bruk prinsippet lag på lag og klær med god luftsirkulasjon med et vindtett plag utenpå.
- Spis godt og drikk varm drikke, hvis kroppen begynner å skjelve bruker kroppen mye energi. Under alle omstendigheter bør ikke alkohol inntas på grunn av at det åpner blodårene og skaper stor nedkjøling.
- Bruk kroppen, hold deg i bevegelse da kommer blodet tilbake i ekstremitetene. Slå floke, dans Banana`s, My little Pony osv. Og hvis det ikke fungerer må du søke ly fra det som skaper kulden.
- Ha på lue og buff! Gjennom halsen og hode er det mye varmetap, derfor kan det å kle deg godt der forhindre frostskader på hendene og tær.
 |
| Hvite flekker i huden er tegn på overfladiske frostskader. (Figur 2). |
Symptomer
Det kan være slapphet, kuldefølelse, skjelving, langsom pusterytme og
puls og man kan være desorientert. Generell nedkjøling er fasen man går igjennom før man får frostskader, på dette
tidspunktet må man komme seg ut av elementene som forårsaker kulden. Det skilles
mellom overfladisk og dyp frostskade. I en overfladisk frostskade er bare huden
forfrosset, en slik skade kan spre seg kjapt til en dyp frostskade dersom den
ikke behandles (Leirvåg kompetanse, 2017). Frostskader deles opp i fire grader
med ulike symptomer man skal være observante på.
1. grad
·
Huden er hvit inntil opptiningen
·
Forbigående svie, brenning og
nedsatt følesans i 12 til 24 timer etter skaden
·
Det forfrosne hudpartiet kan beveges
i forhold til underlaget
·
Rød hud med moderat hevelse etter
opptining
·
Ingen blemmer eller vevsdød
2. grad
·
Følelsesløshet og lokale
sirkulatoriske forstyrrelser 24 til 48 timer etter skaden
·
Det forfrosne hudpartiet kan beveges
i forhold til underlaget
·
Rød hud og kraftig hevelse etter
opptining, hvit hud før opptining
·
Små eller større blemmer, vanligvis
med klar væske
3. grad
·
Ingen følelse i det frosne
hudområdet, senere oppstår verkende, brennende smerte
·
Det forfrosne hudpartiet kan ikke
beveges i forhold til underlaget
·
Blemmer med blodig innhold
·
Døde hudparti
4. grad
·
Dyp, verkende smerte
·
Det forfrosne hudpartiet kan ikke
beveges i forhold til underlaget
·
Det er lite hevelse
·
De første dagene er det skadete
området fuktig, dyp rødt eller blåfarget. Senere blir de forfrosne partiene
tørre, sorte og innskrumpede (NHI, 2018).
 |
| Dype frostskader der vevet blir svart av oksygenmangel. (Figur 3). |
Behandling
Ved behandling av overfladiske frostskader skal det skje umiddelbart. Ved dypere skader må du hindre spredning. Pakk inn det skadede stedet
men unngå opptining ute. Den skadde må fraktes til der opptining skal skje. Når
skadde er opptint må personen transporteres til endelig behandlingssted. Det er
viktig å unngå opptining når man vet at det kan forekomme forfrysning igjen (NHI, 2018).
Med overfladiske skader i ansiktet kan man holde varme handflater
inntil de kalde partiene til smerten og følelsen vender tilbake (Horgen, 2010, s.281). Ta så en buff og dekk områdene i ettertid. Hender og fingre varmes på
magen eller i armhulen. Hvis man fryser tærne er det viktig å ha gode venner på
tur som man kan låne magen til. Det er viktig å ta av støvler eller sokker. Hvis mangel på venner forekommer fungerer en sovepose med varmeflaske (naglene
ikke over 37-40 grader). Det er viktig å unngå videre kuldeeksponering, søk ly (Ekspedisjonsskolen, 2014).
OBS! Du må aldri gni eller massere frostskadet hud.
Ved dype frostskader gjør man det samme som ved overfladiske. IKKE GNI!
Man burde ringe etter hjelp hvis det er mulig med oppfølging. Man må evakuere
fra turen og ikke begynne behandling før pasienten er kommet inn eller får profesjonell
hjelp. Ved evakuering kan man faktisk gå på den forfrosne foten, men tines den
må du ha transport (Leirvåg kompetanse, 2017).
Behandling når man kommer til en plass man kan gjøre det sikkert. Lag
et vannbad med temperaturen 37-40 ºC. Putt den
delen som er forfryst i vannet og pass på at vannet holder samme temperatur og
verken er for kaldt eller varmt. Opptiningen tar rundt 30 min vanligvis,
tiningen er ferdig da huden får normal temperatur. Det vil ofte kjennes
bankende smerte avhengig av hvor raskt opptiningen skjer (NHI, 2018). Det skadede området skal være hevet
i 2-3 timer etter behandling for å unngå hevelse. Bandasjer området med tørr
bandasje uten trykk. Pasienten kan få 400 mg ibux som smertelindring og betennelsesdempende
tre ganger daglig. Pass på at pasienten ikke faller i kroppstemperatur og at
den spiser og drikker varm drikke (Ekspedisjonsskolen,
2014).
 |
| Pass på hverandre på tur. (Foto: Margit Elise Almendingen). |
Førstehjelp er noe som må trenes på og man burde alltid være oppdatert på hva og hvordan man bruker utstyret i førstehjelpskrinet. Pass også på å tilpasse den etter hvordan tur man skal på. Det er forskjell å dra på ski på Svartholten der det ofte er flere mennesker enn å være inne i Trollheimen for å kite. Forebygging av frostskader kan enkelt gjøres, dette ved å ta pauser for å se etter symptomer, ha med vindsekk, balaklava, skibriller og kuldekrem (vaselin uten vann) (Helsenorge, 2014). Heldigvis ser hudskadene verre ut enn de er. De fleste skadene kan man behandle og området blir bare ekstra følsomt for varme og kulde. Det viktigste er å huske at hvis huden er iskald og blek, men fremdeles myk har du fått en overfladisk forfrysning. Men er huden i tillegg hard å ta på, har du en dypere forfrysning. Det er viktig å skjerme personen fra omgivelsene som forårsaker skadene og IKKE gni på området og tine det opp hvis man kan holde det tinet.
Kilder:
Ekspedisjonsskolen. (2014). Forfrysning og frostskader (episode 6). Hentet 26.01.19 fra
Figur 1. Speqk. (2016). Frostbite. Hentet fra http://speqk.rotele.com/helseinformasjon/frostbite
Figur 2. Tale på tur. (2012). Frostskadar. Hentet fra http://fagbloggifriluftslivfortale.blogspot.com/2012/02/frostskadar.html
Figur 3. Illvit. (2017). Hvorfor blir vevet svart av koldbrann?. Hentet fra https://illvit.no/mennesket/kroppen/hvorfor-blir-vevet-svart-av-koldbrann
Helsenorge. (2014). Forfrysning og frostskader. Hentet 26.01.19 fra
https://helsenorge.no/forstehjelp-og-skader/forfrysning-og-nedkjoling
Horgen, A. & Unsgård, J. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforl.
Horgen, A. & Unsgård, J. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand: Høyskoleforl.
Leirvåg kompetanse. (2017). Frostskader og generell nedkjøling. Hentet 26.01.19 fra
Speidersport. (2018). Frostskader: Dette gjør du ved forfrysning.
Hentet 26.01.19 fra
Speidersport. (2018). Førstehjelp: Se- tenke-handle-regelen og
nødnummere. Hentet 26.01.19 fra https://www.speidersport.no/forstehjelp-se-tenke-handle-regelen/
Kommentarer
Legg inn en kommentar