Kos i kokegropa

Utsikten utover Årdalsfjorden. (Foto: Margit Elise Almendingen).

Gjennom en åpen furuskog kan man merke at høsten har gjort sitt inntog. Blåbærlyngen har begynt å skifte farge til gul og rød, hvis man ser nøye rundt stammene til trærne ser man soppen begynner sin nedbrytningsprosess. Du slynger deg igjennom skogen på en smal sti, før du kommer frem til et tjønn, du veit at på andre siden er der du skal slå leir under en gapahuk. Når høstnatta kommer og du ikke lengre ser ned i fjorden, kan du takke det gnistrende bålet som holder varmen og lyset i leiren. God mat, nye bekjentskap og en hyggelig atmosfære er det turen denne uken har handlet om.

Denne uken var det duket for tur til Kaupanger nærmere bestemt leirplass ved Kyndilstjørni. Temaet for denne turen er veiledning innen friluftsliv. Vi er fem stykker som skal veiledes av to B3 friluftsliv studenter. Fokuset på denne turen var primitivt friluftsliv, der leiren var under en "egen mekket" gapahuk og matlaging på bål var i fokus. Jeg skal derfor ta for meg hvordan man lager og bruker en kokegrop.

Mye god ved i tørre kvister fra furua. (Foto: Margit Elise Almendingen).

Kokegrop

Er en genial måte å lage retter som trenger langtidssteking. Det tar tid å forberede så man må starte tidlig med å grave selve gropa. Kokegrop har man funnet funn i Norge fra eldre steinalder til begynnelsen av yngre jernalder ca. 550-6/700 e.Kr (Fooladi). Gropene som er funnet tror man ble brukt til å tilberede mat ved spesielle anledninger. Prosessen er ganske like den vi gjør nå, men de hadde naturlig ikke aluminiumfolie så de måtte pakke inn maten med beskyttende materiale, i forhistorisk tid kan dette ha vært store blader eller skinn.

Utstyr:
- Spade
- Ved (finn døde kvister i skogen)
- Fyrstikker
- Lurt å ha vernehansker
- aluminiumfolie til maten
- Steiner

1. Start med å bruke spaden til å skjære av torven slik at du kan spare den til senere. Deretter må man grave et hull i jorden der du får plass til det du skal tilberede og en del stein.

2. Legg en god og flatt stein som dekker bunnen, dekk så veggene rundt i gropen med steiner.

3. Nå er det viktig at man fyrer i gang et stort bål slik at steinene blir glovarme.

Brynjar passer på at steinene blir glovarme. (Foto: Margit Elise Almendingen).
   
4. Når bålet har fått virke en god stund og du har nok steiner som er varme, også til å legge oppå tar man ut all glør og steinene som skal på toppen.

Glørne kan brenne hull på aluminiumfolien. (Foto: Margit Elise Almendingen).

5. Man legger ned det man skal tilberede på den flate steinen, så dekker man folien med varme steiner.

De varme steinene fungerer som en ovn. (Foto: Margit Elise Almendingen).

6. Når all aluminiumfolie er dekket skal man dekke gropen med torven man hadde tatt av i starten og passe på at det er helt tett (slik at nesten ingen røyk som kommer ut).

Torven fanger varmen inni gropen. (Foto: Margit Elise Almendingen).

7. Etter 1-7 timer (kommer veldig an på hva man tilbereder) kan man åpne gropen. Da skal maten være ferdig stekt (Mytting & Bischoff, 2008).

OBS! Arkeologer anbefaler at man legger i et kronestykke i kokegropen før man avslutter. På den måten er det enklere for dem å se om det dreier seg om en ny eller gammel kokegrop (Teigen).

Fjern forsiktig steinene. (Foto: Margit Elise Almendingen).


Lammelår og rot grønnsaker til ca. 8stk

Lammelårene:
2 lammelår
4 lag grill/aluminiumfolie per lammelår
Salt og pepper
Rosmarin
Nyutsprungne blader fra våryr bjørk (hvis det er vår)
Olje
2 hele hvitløk

Fremgangsmåte:
Forbered kokegropen og varm steinene godt opp.
Snitt små hull over hele lammelåret og plasser inn skrellet hvitløkfedd.

 Legg hvitløken inni kjøttet. (Foto: Privat).

Gni så inn låret med rikelig med salt, pepper, olje og rosmarin.

 Smakstilsett med krydder og purreløk. (Foto: Privat).

Legg med litt oppskåret gulerøtter og purreløk for mer smaktilsetting.
Pakk så inn låret med minst 4 lag grill/aluminiumfolie slik at kjøttet ikke blir svidd og kjøttsaften bevares.

 Lammelåret er godt pakket inn i folie. (Foto: Margit Elise Almendingen).
















Legg lammelårene i gropen og dekk dem med stein, så ta over torven for å gjøre det helt tett.
Etter ca. 2-4 timer er lårene klare. Ta de opp fra gropen og la dem hvile i 15-20 minutter i aluminiumfolien før du skjærer dem opp (Teigen).

Man kan bare nyte naturen, mens man venter på maten. (Foto: Margit Elise Almendingen).

Rot grønnsaker:
1 Pakke gulerøtter
2 Gul løk
3 Store søtpoteter
1 Purreløk
1 Kålrot
2 Sitroner
Salt & pepper

Fremgangsmåte:
Kutt opp grønnsakene slik at de blir stekt jevnt.
Legg ut aluminiumfolie og legg alle grønnsakene oppå, krydder med salt, pepper og hell på litt olje. 
Dekk grønnsakene med 4 lag med grill/aluminiumfolie for å bevare kraften inni.
Etter 2 timer er det ferdig og man kan derfor lage en egen kokegrop som kan åpnes før hvis lårene tar lengre tid.

Tilbehøret er ferdig. (Foto: Margit Elise Almendingen).

Det er ikke så ofte jeg drar på turer som dette der man skal være i leiren de neste dagene. Det er da greit å ha noe å styre med, som bygging av en god leir, hente inn ved, lage sjusteinovn og kokegrop. 
Det er en fin måte å fordele arbeidsoppgaver, ha et felles mål som kan gjøres med alle aldersgrupper. Det å bygge sin egen kokegrop er en fin måte å vise hvordan man før i tiden lagde et festmåltid, og at det er fortsatt mulig å lage det idag ute. Det er viktig å huske at når man lager en slik leir der man setter merke etter seg at man har fokus på sporløs ferdsel. Det er for at andre kan nyte samme plass som da man selv kom først.
Glørne gjør noe med stemmningen i gruppen. (Foto: Margit Elise Almendingen).
Kilder:

Fooladi, 2009. Historien bak kokegropene. Hentet 18.10 2018 fra: https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1212412&within_tid=1188274

Mytting, I., & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Gyldendal.

Teigen, 2016. Kokegrop. Hentet 18.10 2018 fra: https://www.matprat.no/matnyttig/metoder/kokegrop/kokegrop/#comments

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Førstehjelp på vinterfjellet- Frostskader

Bilde
Klar himmel og  vind er kalde dager. (Foto: Margit Elise Almendingen). Hva er førstehjelp og frostskader? Førstehjelp er omsorg og livreddende medisinske hjelpetiltak, ved akutt sykdom eller skade. Dette er noe alle kan gjøre, førstehjelp blir gitt av de menneskene som er i nærheten av vedkommende som trenger hjelp. Ved å ta et førstehjelpskurs er man mye mer beredt på hva man kan komme borti, alt fra slag, hjertestans, blødninger osv.  Når man er på tur er man som oftest litt borte fra folk flest og hvis noe skjer er det stor sannsynlighet for at man selv er den som må kunne førstehjelp for å kunne hjelpe. Ved å være ute på vinterstid er det ofte kaldt, da er vi omringet av en fare vi ikke tenker så mye på. I verste fall kan det føre til fatale konsekvenser. I dette innlegget skal jeg ta for meg frostskader og hvilke symptomer og behandlingsformer som kan brukes. En enkel regel når man kommer i en situasjon der man må yte førstehjelp er å se-tenke-handle: Se: vær...
Les mer

Hvordan bevege seg bra på bre?

Bilde
Smørstabbreen. (Foto: Margit Elise Almendingen). Gjennom faget vinter friluftsliv har vi vært på Sognefjellet, nærmere beskrevet ved Smørstabbreen.  Der har vi hatt basecamp med sammenheng i NF- grunnkurs bre. Vi har gått igjennom ulike snøbakketeknikker for å ferdes tryggere i bratt terreng. Vi har gått igjennom bruken av GPS, veivalg opp/ned, kjøremønster med tau og uten, snøkunnskap og redning på snødekket bre som bygger på den kursuken vi hadde i Jostedal tidligere i høst.  Det å dra på topptur har nesten blitt en ny nasjonalsport og derfor er enkelte plasser mer folksomme enn før. Dette vises i at flere oppsøker terreng for skikjøring som inkluderer kryssing og kjøring på breer. Dette er ikke et nytt fenomen hvis man ser til alpelandene, men der holdningene har vært annerledes tilknyttet ulykker involvert med bre. Et utsagn sier at det er minst et dødsfall i Chamonix hver dag, hele året med snø og bre involvert. Dette er ikke en akseptert holdning som...
Les mer