Utforskning av Sognefjorden

Kano på Sognefjorden, Bleia i høyre kant (Foto: Margit Elise Almendingen).

Da er første turen på 2.året på bacehlor i friluftsliv gjennomført. Turen gikk fra Amlabukta til Holm med kano og kajakk som fremkomstmiddel. Det var en variert tur i form av innhold og vær. Vi har hatt fokus på padleteknikk, kameratredning, livreddende førstehjelp og gått på dagstur opp til Øvre Haukåsen. Vi har også fokusert på grunnleggende ferdigheter i friluftsliv med leirlivet inkludert bål, matlaging, overnatting i gapahuk og orientering. Siden været var variert skal jeg fortelle mer om bruken av The sea kajaking problem awareness checklist som en sikkerhetsprosedyrer ved padling slik at man kan ferdes tryggere på sjøen.


Når man skal på padletur er det noen punkter man burde gå igjennom i planleggingsfasen av en kort eller lang tur. Ved å bruke The sea kajaking problem awareness checklist (Aadland, 2016) kan man vurdere risikoen i forhold til rutevalg, sjø, vær og den menneskelige faktoren. Før man legger ut på tur starter man med å lage en turplan, en tenkt rute man har lyst til å gjennomføre som plan A.

Figur: The sea kayaking problem awareness checklist (Aadland, 2016).

Deretter må man se på om den er gjennomførbar i trygge rammer, ved å sjekke opp værmeldingen om hvordan sikten, vinden og temperaturen skal være kan man ha en indikator på hvordan forholdene kan bli. Når man skal ut med et fartøy på vann er det viktig å tenke på sjøforholda, er det vindbølger/ dønninger? Er det strøm? Hva er konsekvensen av å ligge i vannet ved kanting, hypotermi? Har man kunnskap til egen redning eller kameratredning?

Hvordan type farvann går ruten man har planlagt over, er den eksponert for storhavet, uoversiktlig, mye båttrafikk eller er det behov for krysninger av fjorden. Dette er lurt å ha undersøkt på forhånd slik at man unngår uheldige konsekvenser som kan komme overraskende på. Ved kryssinger med mye båttrafikk er det viktig å ha god kommunikasjon i gruppen og padle nært hverandre siden man da er lettere synlig og tar mindre plass i farvannet. Ved å lese kartet godt eller snakke med folk som har vært i området før, kan man finne mye ut om hvordan terrenget er for å komme i land ved behov for en pause eller en rømningsvei eller der det er kortest for en kryssing.

Alle disse faktorene over kan vi sjekke opp og planlegge utifra, men man må være forberedt på at uforutsette ting kan oppstå og vær og sjøforhold endrer seg konstant. Den siste store faktoren i risikovurderingen er mennesket. "Kan du handtere de forventa forholdene eller verre forhold?" (Aadland, 2016). Som enkeltperson eller gruppe må man alltid ta hensyn til kunnskap, erfaringer, ferdigheter og fysisk kapasitet. Man må vite hvilket utstyr man har og hvordan håndtere det. Som gruppe må man ha en god dialog der et felles mål blir satt, hvilken forventninger individene har og som veileder hvordan rolle man må ta på seg (Lian, 2014).

Et av målene for denne turen var å bli i stand til å ferdes trygt og sikkert på sjøen. Gjennom teknikkursene, livredningprøven med fokus på drukning og turplanleging er dette målet nådd ved teoretisk og praktisk utførelse.Ved å bruke skjemaet kan man finne mye ut om forholdene og ruta som man har planlagt er trygg. Hvordan kunnskapsnivået og ferdighetene til dem som skal være med på tur er og hva som er plan B og Kriseplan. Når man bruker dette skjemaet på tur er man mer bevist på de ulike faktorene og vil kunne planlegge grundig og ta bedre valg ved å se den totale risikoen. Det er viktig å nevne at den totale risikoen er avhengig i din forståelse av hvordan miljø- og den menneskelige faktoren påvirker hverandre og er ikke en direkte sum av hvordan den enkelte faktor er vurdert.
Kajakkkurs med Bleia i bakgrunn, sammen vises man bedre (Foto: Margit Elise Almendingen). 

Kilder

Aadland, 2016. The Sea Kayaking Problem Awareness Checklist. Hentet 30.08 fra:  file:///C:/Users/Wenche/Downloads/Aadland%20-%20Sjekkliste%20for%20trygg%20padling.pdf

Lian, 2014. Ferdsel på vann- Kano, kajakk og robåt.Hentet 30.08 fra: https://www.natursekken.no/c1187998/uopplegg/vis.html?tid=1408415

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Førstehjelp på vinterfjellet- Frostskader

Bilde
Klar himmel og  vind er kalde dager. (Foto: Margit Elise Almendingen). Hva er førstehjelp og frostskader? Førstehjelp er omsorg og livreddende medisinske hjelpetiltak, ved akutt sykdom eller skade. Dette er noe alle kan gjøre, førstehjelp blir gitt av de menneskene som er i nærheten av vedkommende som trenger hjelp. Ved å ta et førstehjelpskurs er man mye mer beredt på hva man kan komme borti, alt fra slag, hjertestans, blødninger osv.  Når man er på tur er man som oftest litt borte fra folk flest og hvis noe skjer er det stor sannsynlighet for at man selv er den som må kunne førstehjelp for å kunne hjelpe. Ved å være ute på vinterstid er det ofte kaldt, da er vi omringet av en fare vi ikke tenker så mye på. I verste fall kan det føre til fatale konsekvenser. I dette innlegget skal jeg ta for meg frostskader og hvilke symptomer og behandlingsformer som kan brukes. En enkel regel når man kommer i en situasjon der man må yte førstehjelp er å se-tenke-handle: Se: vær...
Les mer

Kos i kokegropa

Bilde
Utsikten utover Årdalsfjorden. (Foto: Margit Elise Almendingen). Gjennom en åpen furuskog kan man merke at høsten har gjort sitt inntog. Blåbærlyngen har begynt å skifte farge til gul og rød, hvis man ser nøye rundt stammene til trærne ser man soppen begynner sin nedbrytningsprosess. Du slynger deg igjennom skogen på en smal sti, før du kommer frem til et tjønn, du veit at på andre siden er der du skal slå leir under en gapahuk. Når høstnatta kommer og du ikke lengre ser ned i fjorden, kan du takke det gnistrende bålet som holder varmen og lyset i leiren. God mat, nye bekjentskap og en hyggelig atmosfære er det turen denne uken har handlet om. Denne uken var det duket for tur til Kaupanger nærmere bestemt leirplass ved Kyndilstjørni. Temaet for denne turen er veiledning innen friluftsliv. Vi er fem stykker som skal veiledes av to B3 friluftsliv studenter. Fokuset på denne turen var primitivt friluftsliv, der leiren var under en "egen mekket" gapahuk og matlaging på...
Les mer

Hvordan bevege seg bra på bre?

Bilde
Smørstabbreen. (Foto: Margit Elise Almendingen). Gjennom faget vinter friluftsliv har vi vært på Sognefjellet, nærmere beskrevet ved Smørstabbreen.  Der har vi hatt basecamp med sammenheng i NF- grunnkurs bre. Vi har gått igjennom ulike snøbakketeknikker for å ferdes tryggere i bratt terreng. Vi har gått igjennom bruken av GPS, veivalg opp/ned, kjøremønster med tau og uten, snøkunnskap og redning på snødekket bre som bygger på den kursuken vi hadde i Jostedal tidligere i høst.  Det å dra på topptur har nesten blitt en ny nasjonalsport og derfor er enkelte plasser mer folksomme enn før. Dette vises i at flere oppsøker terreng for skikjøring som inkluderer kryssing og kjøring på breer. Dette er ikke et nytt fenomen hvis man ser til alpelandene, men der holdningene har vært annerledes tilknyttet ulykker involvert med bre. Et utsagn sier at det er minst et dødsfall i Chamonix hver dag, hele året med snø og bre involvert. Dette er ikke en akseptert holdning som...
Les mer